Fy kast ‘n

– Jeg fant jeg fant, sa Askeladden! – Fy kast ‘n, sa de to, som alltid trodde at de var de klokeste. Kanskje himlet Per og Pål med øynene og ristet oppgitt på hodet også? Jeg har opplevd det mange ganger. I min entusiasme delte jeg noe jeg «fant» som betydningsfullt på min vandring i livet. Men responsen fra mine tilhørere var kun oppgitt hoderysting. Kjenner du deg igjen? Det er ikke noe ok opplevelse. Jeg kan likevel forstå Per og Pål sin reaksjon, for det var jo ikke rare greien Askeladden fant. Objektivt sett var det rett og slett bare skrot han plukket opp. Likevel, ikke alt som er betydningsfullt i livet, kan defineres etter en objektivt standard. For betydning og mening i livet er en subjektiv opplevelse. En soloppgang kan forklares med meteorologisk presisjon av akademikere hos Yr.no. Men det finnes ikke den formel i verden som kan regne ut hva en soloppgang gjør med mine tanker og følelser.

Betydningsfulle opplevelse er forankret i meg, og kan derfor kun beskrives av meg. Ingen formel kan bidra til å fortelle hvordan det er å være Cato i verden. Min tilværelse er ikke logisk «matematikk». Kanskje ser du at jeg gråter, og spør meg; – Er du lei deg Cato? Så blir du overasket over å høre at jeg er glad! For da tårene trillet nedover kinnet mitt, tenkte jeg på noe vakkert som gledet meg til tårer. Rent objektivt, så det ut som om jeg var lei meg, men slik var det altså ikke. Den siste tiden har jeg grått mye. Hvorfor? Jo, fordi jeg har sett så mye verdifullt på mine opptreningsturer. Min 36kg tunge Norrøna Recon Synkroflex 125l sekk, kjenner jeg godt, men ikke først og fremst i beina. For det er som om alt «slitet» åpner mitt indre øye, og jeg ser noe nytt langs min vei. Krevede forseringer i ulendt terreng, bidrar til at jeg som Askeladden ser noe verdifullt i «grøftekanten». Det er som om slitet får noe i meg til å krakelere, men på åpnende og god måte. I sjelslivets krakeleringer slippes livslyset inn slik at livets mørke må vike. På mine vandringer fornemmer jeg noe dyrebart. Det jeg «finner» er sikkert uvesentlig for folk flest, men for meg er det viktig. For «skrotet» bære kraften i seg til å målbinde små og store «troll» som dukker opp på min livsvei. Troll som er ute etter å frarøve meg meningsfulle øyeblikk. Troll som setter livet på formel og gjør det trangt. Det som med første øyekast ser ut som ubetydelig skrot, kan vise seg å få betydning for vår livshistorie.

«Ditt skrot har värde, – sälj det til oss», sto det på et skilt jeg så. Skrot er bigg business når det behandles riktig. Det ble virkelig noe ut av skrotet Espen Askeladd samlet langs sin vei. Ja, det ble avgjørende for hans fremtid. Hvor vil jeg med dette?  Jo, jeg ønsker å bidra til at du ikke skal tenk fattigslig om de små ting i livet som er verdifullt for deg! På våre korte eller lengre turer «sparker» vi borti mye rart i sinnets landskap. For når vi er i bevegelse, åpner verden seg. Derfor roper jeg også ut, – Jeg fant jeg fant, når noe meningsfullt dukker opp. «Per og Pål» synes sikkert at det jeg finner er ubetydelig «skrap», men for meg er det en «kapital». Det jeg «sparker» borti på min vei mot «Kongsgården», siste stoppested for dagen eller i livet, er betydningsfullt for hvordan jeg kan forstå livet mitt. Det kan være gode, men også krevende minner. I bevegelse veves mine erfaringer sammen til en slitesterk livsvev. Det jeg tenker på når jeg går, er derfor ikke uvesentligheter og «skrap», men en omsettelig «kapital». På ett eller annet tidspunkt vil jeg få bruk for «kapitalen». Ja, jeg tror den kan få avgjørende betydning for meg når livet virkelig røyner på. Derfor går jeg meg «rik». 

God tirsdag!