Kjære pappa, klart du kan!

Gjesteinnlegg, fra Andreas Thunes

Om er par dager legger du ut på tur. Ikke en vanlig søndagstur rundt bruene ved Drammenselva, men fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Du skal gå for deg selv og være borte i ca. fire måneder. Det er en tredjedel av et år, det er ganske lenge. Lenge å være borte fra jobb, venner og familie. Jeg vet at avstanden til dette kanskje blir noe av det mest utfordrende for deg. Men, samtidig er det prisen som må betales når du skal leve opp til Pippi-uttrykket «dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert». 


En slik reise krever forberedelser og du har brukt store deler av fritiden din det siste året på akkurat det. Lillebror har kurset deg i kart og kompass. La oss være ærlige, du kunne vel virkelig ingenting om navigasjon før dere begynte? Jeg håper du i hvert fall nå har lært deg prinsippet, det blir nemlig litt vesentlig når du skal gå flere tusen kilometerene gjennom Norges langstrakte land. Opptreningen har bestått av lange og daglige gåturer med en sekk fylt med 40 kg vann på ryggen. Du har gjort alt du kan for at denne sekken skal bli en del av deg. Det skal den jo tross alt også være de neste månedene og romme det absolutt mest livsnødvendige.


Mange har spurt meg hvorfor du i en alder av 56 år utsetter deg selv for dette? Hvorfor holder det ikke med en søndagstur rundt Drammenselva, eller et par dager i telt på viddene? Mange har indirekte kalt deg gæren. Jeg har direkte kalt deg gæren. Men, de som kjenner deg pappa vet at slike prosjekter driver deg. De vet også av erfaring veldig godt at når du først bestemmer deg, så gjør du aldri noe halvveis. Du gjør det som kreves, hver eneste dag, for å nå mållinjen du har satt deg. Og mållinjen skal også gjerne være litt ekstrem. Når du var 50 år bestemte du deg for å trene deg opp til å løpe et maraton. Det er i seg selv et hårete mål for mange, men du «krydret det litt» og skulle løpe på under 3 timer. Du la ned det harde arbeidet og gjorde til slutt akkurat det. Det skjedde i Berlin på tiden 2:57. At du gjennomførte med et overbelastningsbrudd i bekkenet ditt understreker bare det ovenstående – du gjør absolutt alt du kan for å nå målet du har satt deg. 


Nå er målet ditt å gå «Norge på langs». Du har kalt prosjektet «klart jeg kan» og vi som publikum skal få lov til følge reisens opp- og nedturer gjennom bloggen din og andre sosiale medier. Når du nå skal være borte i ca. 120 dager er det godt å vite at vi gjennom dette kan få oppdateringer på hvor du er og hvordan du har det. Det føles også trygt at du har en live-GPS og en satelittelefon koblet til deg, du må bare love at du har tatt deg bryet med å lese bruksanvisningene på forhånd. For, med tanke på at et bekkenbrudd tidligere ikke har stoppet deg, så kommer vi naturligvis til å være litt bekymret underveis. Vi kommer også til å savne deg. Men mest av alt så kommer vi til å heie. Heie av sprukken hals hver eneste meter på din ferd. For du skal vite at vi er stolte av deg. Stolte av at du gjennom dedikasjon og hardt arbeid gang på gang viser at det som på papiret virker umulig kan gjøres mulig. Denne oppskriften er noe av det viktigste du har lært oss. Kjære pappa, klart du kan! God tur, vi er glade i deg. 


Andreas