Dag 4

Dag fire BEGYNTE fantastisk! Min gamle norsklærer ville kalt en slik innledning for et «frampek» (tror jeg😂). Mitt poeng, er at det ble fort alt annet enn fantastisk😲

Jeg syntes det «kranglet» litt i støvla, så jeg stoppet og tok dem av. Au, hva inn i… er dette ropte jeg ut i skogen. En liten harepus hoppet lekent over veie, men tok seg tid til å stoppe opp for og «le» av han med for stor sekk🤣

Med slike gnagsår, er det ikke lurt å gasse på. Likevel, det strider mot min natur å dra i «brekket». I gresset samlet jeg motivasjon for vandringen frem mot Ljosland. Jeg fikk en sms av min fetter Morten, han skrev: «Smerte er forbigående, ære varer evig» 💓 Liker den innstillingen, men det er lov å bruke hodet. 


Derfor ble det «sandaler» på siste strekket opp til Ljosland. Nå ligger jeg på ryggen og lufter såret. I morgen blir det mye smerte, men det går seg til😁

Men igjen, det er lov å bruke hue. Derfor kvitter jeg meg med en del kilo fra sekken før jeg tar fatt på det jeg har gledet meg til, fjellet💓

Takk til alle som følger meg, for sms, mail og likes😀Dere skal vite at det hjelper. Jeg får ikke svart alle, meg de er lest💓

Til nå har jeg samlet inn to vakre historier om betydningen av å gå🏞️ Når jeg møter folk langs veien, er alle så vennlige og vil dele. Dette blir det bok av. 

God natt😴