Vondt og Vakkert

Dag 1-14
Som dere skjønner, har jeg vært uten 4G en stund🏞️Nå er jeg på nett, så her får dere en liten oppsummering før jeg sovner😴

Så var dagen endelig kommet. Det var veldig hyggelig at min familie ble med helt ned til Lindesnes for å «sende» meg ut på Norge på langs turen. Både lykkeønsker og noen tårer ble delt💓

Jeg gikk i retning Kvås. Der var jeg elev på folkehøgskole for 41 år siden. Plutselig dukket skolen opp, akkurat slik jeg husket den. Det var godt, men litt vemodig å se seg  rundt. På Snartemo capmpet jeg ved en rasteplass. 

Asfalten var hard, og jeg gikk på meg et «grande» gnagsår. Min Norge på langs tur så ut til å være over før den hadde begynt. Huff og huff🥵

Men med god hjelp fra Andreas (sønn) per sms/satellitt, fikk jeg kontroll på såret, men det kostet. Jeg måtte som Jonas (sønn) sier, «grave dypt». Det var vondt hver meter 🥵 Etter en natt på Ljosland Fjellstove, gikk turen inn i vakre Sirdalsheiene. Det hele fremsto som et «Vondt og Vakkert» prosjekt. Det var storslått natur, men det var både vondt og «knotete» å navigere.

Jeg «auet» meg gjennom terrenget meter for meter. Det var bratte fjell, små vann, daler og stier i et myldrende virrvarr. Tidvis føltes det om jeg hadde rotet meg inn i en labyrint jeg aldri ville komme ut av. For fra tid til annen tok jeg feil og måtte navigere etter kompssskursen og GPS-koordinater. Det var skremmende å rote seg bort, men artig når jeg fant frem. Etter en uke var jeg godt inne i fjellet. Med vind, regn i «bøtter», og et terreng som det var komplett umulig å følge «rødmerket» sti på (pga mye snø og dårlig merking), måtte jeg stole på kart, kompass og GPS ferdighetene. Jeg er ingen «Monsen», men fikk det til. Det var en fin følelse. Prosjektet er jo å samle historier, og jeg har til nå møtt flere som har delt villig  med meg. Jelle, er en nederlenderen som «flykter» fra virkeligheten. Han bestemte seg for å gå Norge på langs for to mnd siden, sa opp jobben og dro. Møtte også på Torbjørn som var på fisketur med sin 12år gamle sønn Vetle. Det var hyggelig. Torbjørn er barneskolelære,  turelsker, og godt kjent i området. Av han fikk jeg smertestillende for gnagsåret, en boks eplemost og en «duppeditt» som lader i sigaretttennerkontaktene på dnt hyttene.

Dag 11 unnet jeg meg en kort etappe på bare 9.6 km. Det kjentes ut som om både kroppen og såret har godt av det. Ved Krossovatn var det godt å være. Solen skinte, så jeg la meg ned i graset å koste meg.

Gode og krevende dager i fjellet farges av nyheten om at Dag Arne Roum, min prestekollega, druknet i en kajakkulykke på Drammenselva. Jeg minnes Dag Arne med respekt og glede. Hans bortgang og omstendighetene, setter min Norge på langs tur i perspektiv. Jeg ber om klokskap til å tenke sikkerhet, og at jeg kommer trygt hjem.

Dag 12
Natten var slitsom. Jeg fikk bare ikke sove. Beina værket 🥵 Utenfor ulte vinden og regnet pisket mot teltet.  Klokken 05:50 sto jeg opp. Så ble det kaffe, frokost, stell av såret, som ser litt bedre ut for hver dag, pakking av sekk, så var jeg klar. Presis 07:38 la jeg i vei mot Jonstøl. Terrenget var takknemlig å gå i, så jeg «sanket» raskt km.

Så gikk det oppover, og det ble mye snø. Da jeg skulle krysse elva ved Kaldevann, måtte jeg gå lange omveier. Snøbroer over en stri elv spøker ikke jeg med. Farlige greier dette, og så slitsomt, både fysisk og psykisk. 

Dag 13
Jeg dro av gårde kl. 07:38, gønnet» på, og sanket 27km i krevende terreng👌

Dag 14

Tanken på en dusj og noe annet enn tørket turmat, ga energi. Jeg gikk ut kl. 06:00, og ankom Haukeliseter før lunsj. 

Nå skal jeg pleie mine sår, dusje, spise og sove😴

Jeg har trua, «Klart jeg kan»💓🏞️💓