Isende kald

I neste uke blir det hetebølge i Sør-Europa. Det blir det definitivt ikke her jeg er. Ferden over Hardangervidda har til nå vært isende kald, og i overkant krevende. Akkurat like «skremmende» utfordrende som de to første ukene var.

Snø, både på bakken og fra himmelen, har fått meg til å lengte etter Sør-Europa. Det hadde gjort seg med litt av den varme de der nede snart får alt for mye av. Men slik er ikke tilværelsen, vi kan ikke lengte virkeligheten slik vi ønsker at den var. Enten vi er i Sør-Europa eller på Hardangdrvidda, så må vi rett og slett ta det vi får.

De siste 21 dagene på tur har jeg lært meg å akseptere det jeg ikke får gjort noe med, og konsentrere meg om det jeg kan gjøre noe med, navigere. Både til «land og til havs», akkurat der vi befinner oss i livet, er jo utfordringen å forholde seg til virkeligheten. Kanskje «flykter» vi til Sør-Europa i håp om at kulden som har bitt seg fast, skal tine oss opp?  Andre pakker sekken og drar opp i fjellheimen for å finne roen. Men så, etter at vi har blitt solbrente, blakke, matforgiftet eller frostskadet, lengter vi bare hjem igjen.

Det kan nesten se ut som om vi fra tid til annen må «rote» oss bort, for å finne hjem?

Så da er det vel bare å gå på videre da, for veien hjem for meg går jo via Nordkapp.

God helg!