Oppløpet

Jippi, jeg er på oppløpet 🇧🇻

I skrivende stund befinner jeg meg i Honningsvåg. Jeg ligger på ryggen og ser i taket. Klart jeg kan det etter å ha tilbakelagt distansen mellom Lindesnes og Nordkapp😂

Jeg tror faktisk kroppen kan ha  godt av å slappe litt av nå👌. Med kun 31km igjen, ska jeg gå noen trygge km hver dag, for så å sette nedslaget på Nordkapp lørdag den 28.09 kl. 14:00. Målgang blir direktesendte på P1 Buskerud og FB 🇧🇻

Den siste mnd har jeg gått ca. 30 – 40 km om dagen. Derfor er det ikke så rart at det «skriker»  i beina, og at jeg er godt forsynt av naturopplevelser. Tanken på å komme tilbake til sivilisasjonen, gjør meg yr av glede.

«Klart jeg kan gå Norge på langs», har vært et krevende prosjekt. Fire mnd over fjell og vidde, langs stinett og vei, har krevd mye av meg.

Ja, turen har vært så krevende at jeg har måttet be om hjelp for å komme meg på beina etter å ha ligget nede.

Det var ikke mye lyd i meg, men jeg fikk stotret frem: – Kan du hjelpe meg? Hver gang har noen svart: – Klart jeg kan!

Slikt blir det gode historier av, og disse ønsker jeg nå å dele med alle som vil høre/lese💓

Da jeg postet på FB at jeg skulle gå ektremdistansen Norge på langs, var det mange som beskrev «Klart jeg kan» som Cato sitt «macho» prosjekt.

– Jasså, du skal vise verden at du har litt testosteron igjen, flekse med musklene og vise deg frem.

Kanskje var det en del av min motivasjon, men det ble ikke mye «fleksing». Jeg har delt gnagsår, sykehusopphold, brannsår, betennelser, dehydrering og tårevåt øyne.

Fra første dag har jeg vært ærlig med mine utfordringer og avhengighet.

Jeg har delt betydningen av min nestes trøstende ord og hender.

Prosjektet «Klart jeg kan», har altså ikke handlet om å vise seg som macho og full av testosteron.

Jeg har blogget sant om det jeg  makter, men også om hvor viktig min neste er når kreftene tok slutt. For det finnes alltid en grense for hva vi orker. Hvor grensen går, vil avhenge av våre ressurser.

Sikkert er det at vi alltid orker mer enn vi tror. Derfor skal vi hverken være redde for å utfordre våre grenser, eller spørre om hjelp når grensen er nådd.

«Klart jeg kan» handler om å anerkjenne sin styrke, men også vissheten om at vi er omgitt av mennesker som stiller opp for oss.

Det er disse erfaringer og historier jeg nå vil dele i foredrag og bok💓

God søndag!