Bucketlist

Det er mye jeg ønsker å oppleve på min Norge på langs tur.

Naturopplevelsene kommer selvfølgelig høyt opp på ønskelisten, men det er likevel ikke det jeg ser mest frem til. Øverst på min «bucketlist» står muligheten til å få være helt alene over lang tid.

«Bucketlist» er forøvrig en strålende dramakomedie, med Jack Nicholson og Morgan Freeman i hovedrollene. To uhelbredelig syke menn, har en del ting de ønsker å gjøre før de dør. 

Jeg er ikke uhelbredelig syk, men også jeg skal dø en dag. Men først er det en del ting jeg vil oppleve! Livet er fullt av muligheter, men det har også sine begrensninger. Etter som årene går, er det ofte begrensningene jeg først legger merke til. Derfor har jeg bestemt meg for å gjøre det som står på ønskelista, mens jeg kan! 

Hver dag i snart fem måneder, har jeg trasket rundt med tung sekk for å trene meg opp. Alene og i all slags vær, i skog og på vidde, har jeg overnattet i telt og spist min turmat! – Hvorfor gjør du dette Cato? Har mange spurt meg. Når drømmen er å gå Norge på langs, må kroppen trenes. Men ikke bare kroppen, sinnet må også utrustes. I skrivende stund er jeg ikke i tvil om at kroppen er klar. Når jeg daglig laster opp min Norrøna synkroflex 125L med 35-40kg, blir det trøkk i beina. Så det er ikke beina jeg er bekymret for. Jeg tror min «akilles» vil være sinnet. For hvordan vil jeg takle uke etter uke, måned etter måned, helt alene? De som kjenner meg vet at jeg trives aller best i eget selskap. Introverte mennesker er «skrudd» sammen slik. Men fire måneder alene, det er lenge! 

– Hva vil skje når mørket lukker seg om deg Cato, flere dagsmarsjer fra folk? Husk at du er astmatisk, og du er jo heller ingen ungdom lenger! Hva gjør du om du får hjerteinfarkt in the middel of nowhvere? Tja, hva annet kan jeg svare enn; – Jo, da kreperer jeg ett sted mellom Lindesnes og Nordkapp. Livet er sårbart. Derfor er vi avhengige av hverandre når livet er truet. Det er alltid tryggest å være omsluttet av et fellesskap som passer på oss. Likevel skal jeg i fire måneder utsette meg for det en tilværelse alene kan få av konsekvenser for livet mitt. Hvorfor?

Om du leser litt til, så får du vite det! Da turen ble satt opp på min «bucketlist», var det ikke vanskelig å være «eplekjekk». Slik er det jo alltid. Vi har ønsker, og setter oss forskjellige mål i livet. Kanskje skal vi gå ned i vekt, løpe litt fortere, greie merket på Birken, komme inn i bunaden, slutte å røyke, snuse eller å være seint oppe om kvelden, for å nevne noe. Målene er enkle å bestemme seg for i et lyst øyeblikk. Utfordringen er å fullføre.


Hva gjør «jeg» som overvektig når Napoleonskakestykket roper til meg fra konditoriet? Eller når den varme dynen roper høyere enn lyden av vekkerklokken, som kaller inn til dagens første treningsøkt? For det er da «kampen» står, når jeg er alene. I mange uker har jeg postet på Instagram og Facebook at jeg skal gå Norge på langs. Nå er det ikke lenger før jeg begynner å gå, og angsten puster meg i nakken. Men det er også dette jeg søker. Jeg ønsker å utsette meg for en påkjenning som ikke likner på noe jeg har gjort før. I det ukjente vil jeg få kunnskap om det som befinner seg dypt nede i sinnets avlåste «katakomber». Kanskje får «alene tilværelsen» meg til å tenke på noe annet enn livets trivialiteter? Helt hva dette noe vil være, vet jeg ikke. Jeg er en privilegert mann, men livet har også vært vanskelig. Derfor rekker jeg ut hånden i håp om at «ensomheten» vil gripe den. For så å lede meg frem og tilbake i tid. Kanskje vil gamle kapitler og nye drømmer folde seg ut? Børa jeg bærer på er derfor mer enn min søkklastede Norrøna synkroflex sekk. Vekten av ubearbeidede livshistorier må jeg også forholde meg til. For både gammelt gods og nye drømmer har sin «vekt». 

I skrivende stund er dagens opptreningstur tilbakelagt, og jeg kjenner endorfinenes velsignede virkning. For når jeg er i bevegelse, blir livet alltid litt bedre!

Akkurat nå lurer jeg på hva som står på din «bucketlist?»

God tirsdag!

Klart jeg kan!

Hei og velkommen til bloggen «Klart jeg kan». Om ikke veldig lenge legger jeg ut på en langtur. Jeg skal i perioden 1. juni til 30. september gå Norge på langs. Strekningen Lindesnes – Nordkapp, er på ca. 300 mil. Jeg vil gå ca. 25 kilometer om dagen i 120 dager.

Her på min blogg vil jeg skrive om det som opptar meg på turen. Det vil bli bilder og videosnutter fra oppturer og nedturer i norsk natur. Jeg vil sikkert treffe interessante folk som bærer på spennende historier. Både historiene og opplevelsene vil jeg dele med deg.

Du har muligheten til å se hvor jeg befinner meg til enhver tid. Om du har lyst kan du gjerne sende meg en melding med det du lurer på.